13.
VÅKEN
Jeg
er våken, jeg er glad
At
snøen smelter. Solen griper tak
Og
viser vei. Og her går jeg
Med
ryggsekk, hatt.
Jeg
fryser litt. Det spirer, gror,
Og
våren kommer inn.
Jorden
våkner opp. En dag er født,
Et
ekko høres, fuglekvitter, sang.
Og
jeg kan se ditt ansikt,
I
alt som skjer. Og tusen takk.
Nå
er jeg våken, Gud.
ELSKER
Vi
elsker regnet og solen og vinden.
Vi
elsker været. – Uten været
Var
vi ingenting. Ikke leirjord,
Ikke
ørken. Ødelagt. Ingenting.
Vi
elsker hverandre, for vi trenger hverandre
For
å opprettholde livet, beskytte
Den
ene som trenger en hånd
Som
alle trenger.
Vi
er i denne verden, svake som lauv og gras,
Men
vokser i troskap og styrke,
Og
får et ansikt. Vi lyser veien for andre
Og
våkner litt etter litt i rommet
Som
en stjerne vi elsker.
Et
leirbål lyser i natten. Vi elsker den ene
Som
gir oss svar, skaper fred.
Vi
elsker, for vi var elsket fra begynnelsen
Som
et speil av lyset.
Vi
elsker oppstandelsen
Og
påkaller de hellige engler
Som
beskytter og bevarer, og synger
Vidløftige
sanger når vi sover.
Vi
elsker de endeløse samtaler
Som
vokser med årene
Til
et evig liv.
14.
HVA
NÅ
Hva
er det som rører seg?
Hvem
byr seg frem?
Ta
oss med i eventyret.
Vi
lengter hjem.
Vi
lengter til lys i hytten,
Og
varme klær.
Vi
lengter til rennende bekker,
Og
frukt og bær.
Hva
kan vi pryde oss av,
Så
lenge klokkene tier?
Hvem
gir oss kjærlighet,
Bak
fjell med kobberminer?
Hva
nå? Om det var det siste.
Jeg
har ikke ansikt mer.
Jeg
sitter og venter på solen,
Er
naken på kropp og sjel.
Det
er som en nerve brytes
Når
stormen kaster sitt lass,
Og
himmelen blinker i lynet
Og
lyset smelter i natt.
En
dag skal fødes en kvinne
Som
bærer barnet ditt fram.
Den
evig unge Georgine
Skal
elske sitt folk og land.
Og
lyset skal skinne for alltid
Som
før en forunderlig dag.
Og
livet blir nytt på jorden
Med
sorgløse morgenbad.
TANKER
Jeg
samler ord til et anker.
En
bestemor gir meg en vev.
Jeg
samler på tråder for livet.
Min
lengsel er gledesbud:
Alle
må se og høre. -
Det
banker på døren. Gud.
15.
DRØMMEN
Himmelen
holder stjernene
Og
styrer verden.
Den
bærer natt og dag i balanse
Så
alle kan drømme.
Himmelen
bærer oss over
Fjell
og tornebusker.
Vi
rir mot dette landet
Og
drømmer om modne åkrer.
Himmelen
gir oss veien
Vi
vandrer i sol og skygge.
Den
holder oss fast som barnet
Og
kler oss med nye drømmer.
Himmelen
smelter i navnet
Og
vekker oss or søvnen.
Den
gir oss tid og krefter
Og
løfter oss mot lyset.
ORD
Hvor
mange vinger
Holder
meg i luften?
Jeg
svever i ord, i speilet
Som
drar meg mot nye planeter.
Og
lysåkrene gir meg krefter.
Jeg
drypper min penn i stjerner
Og
skriver dette navnet
Som
er et speil for alle.
Hver
plante er en skapning,
Hvert
ord et lite frø.
Jeg
bærer denne åker, drøm,
Og
høster av mitt epletre.
Jeg
bæres høyt av vinden,
Og
hviler under stjerneblomst.
Hvert
ord jeg får er fugler
Som
flyr med lette vingepar.
En
aften er jeg ordet ditt.
Halleluja.
16.
LYS
Det
lyser i mitt kammers.
Der
begynner diktet.
Omkring
meg svever tusen ord.
En
lysvegg gir meg brød og vin.
Jeg
skriver i ekstase.
Det
lyser glimt fra tid og land,
Og
alle mine reiser.
Mitt
dikt skal bli en morgensang
Med
lys og fuglekvitter.
Her
sitter jeg og smir.
Hvert
ord jeg skriver ned i dag
Er
nakne, som ved fødsel.
En
tid for alt, et pledd for snø
Og
kalde vinternetter.
Men
granene skal åpne seg
For
frukt og barnelatter.
Da
sitter jeg og dikter vilt,
Som
skogbevokste landskap,
Og
former sjel og ånd i ord
Som
offer til et alter.
TRÆR
Trær
forvandler seg i solen.
Lyset
griper inn i alt vi gjør.
Hvert
strå er som et lite tre
Som
gir seg hen når høsten kommer.
Hvert
menneske er lysglimt
Som
lyser opp en liten stund,
Før
alt blir bare mørke trær
Som
suser, glemt i vinden.
Trær.
Ja, disse trær skal vugge meg i søvn.
Hver
morgen skal jeg seile høyt.
I
kronen skal jeg lyse.
Hvert
tre skal synge salmen sin
Til
forvandlingen er over.
Da
er jeg fri som liljen, der
Ingenting
er umulig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar