LYSET KOMMER NÅ poesi - 1/14(s.3-5) *Sigve Lauvaas

3.

GLIR

Langsomt glir vi på høylys dag,

Og når lysene tennes i byen.

Alt vi sier, glir sakte forbi -

Og blir båret på ukjente vinger.

Alt vi hadde på tungen glir bort

Til barnet slutter å gråte.

Når døren er lukket og lyset er av,

Er sengen og søvnen det siste.

HVERANDRE

Vi er hos hverandre.

Om lyset forsvinner, er vi der

For å holde varmen i bålet.

Vi danser sammen til hanegal

Og våkner i lyset av solsvidd hud

Som kysser den andre på pannen.

Den ene holder den andre tett

Og bader seg selv i honning.

Snart kommer lyset og favner sitt barn

Med stråler og kyss.

Vi lever under samme himmel

Og elsker hverandre fordi vi er født.

Vårt møte på trikken skulle sette spor.

Ingenting er tilfeldig.

BÅT

Båten venter ved berget,

Venter til vi er kommet der.

Og hilser velkommen når tiden er nær

Og jobben er ferdig på land.

Da tøffer en skute over Nordsjøen

Med noen sjeler om bord.

Vi vet ikke når turen kommer til oss.

Dagene klippes i hast til den dagen

Vi også skal være med

Som en seilduk over havet

Med kurs for Labrador.

4.

HVER DAG

Lyset kommer ikke til samme tid hver dag.

Jorden heller, og menneskene heller

Mot lyset, mot grønne enger.

Hver dag åpner vi for lyset

Som kommer inn og favner oss.

Lyset kommer hver dag som en mor

Med frokostbrett og kjærlighet.

Vi lever i lyset, så lenge vi lever.

Natt og dag har vi lyset med som et timeglass.

Vi vet ikke hvor lenge det lyser

I våre hjem, i ditt hus.

Hver dag kommer med åpne dører

Og lukker oss inn til seg.

Lyset kommer til oss med lykke og håp

Om å se våre barn som stjerner og smil

I det himmelske, høye.

SOLEN KOMMER

Sov bare, sov

Til solen kommer inn

Og kysser ditt kinn.

Du er våken når solen kommer

Og kysser din panne

Og legge sin hånd på ditt bryst,

Og løfter deg over alle hus

Til en himmelstjerne.

Sov deg våken av drømmer

Til solen kommer med varme pledd

Sommer og vinter, til ulike tider, år etter år.

Og solen kommer igjen

Og bygger en bro mellom oss,

Så vi kan finne hverandre.

5.

NATT

Jeg kjenner natten på min hud.

En lysstråle spaserer i rommet.

Jeg har låst, men lyset kommer inn

Og taler til meg, forbinder meg med jorden.

Alt skal skrives, preges inn.

Og bildene skal komme ut som stemmer

I en frossen natt.

Mitt barn skal se en stjerne i det blå

Forsvinne som et hellig bål.

Og det er julenatt i Betlehem.

Jeg fryser litt.

SPEIL

Vannet speiler landskapet

Som strekker seg med all sin prakt.

Vannet speiler deg og meg

Som sitter ved en holdeplass

Og venter på en gyllen ring.

Alt speiler seg i landskapet.

Du strekker armer imot sol

Og favner jordens bilder ømt.

Du vet at speilet er seg selv,

En tro kopi av skapelsen, vår rette vei

Fra vannflaten til himmellys,

Et speil av alt.

HUSET

Øde og tomt står huset,

Gulnet er åker og eng.

Høsten kommer til alle,

Og alle kan drømme seg hjem.

Fortid og nåtid blinker.

Huset roper sin regntunge tid

Og glemmer at barnet er født.

Døren er lukket igjen med lås,

Før huset gaper som en åpen bok

For storm og ulv, og lam.