![]() |
Nordlys-Ill. |
32.
VEIEN
Veien
gjennom livet er rik
For
den som kan være våken.
Livets
dimensjon setter oss på prøve,
Og
viser oss det komplekse i vårt indre
Som
søker stadig større, og nye rom
For
tankekraft og bilder.
Å
være årvåken gir oss en dimensjon
Som
fører hen til åpne porter.
Vi
ser et mønster på vår vei,
En
linje, og et mål som lyser.
Vi
er bevisst hva som skal skje,
Men
skjønner ikke alt.
Den
strøm av hendelser på jord
Forkvakler
våre drømmer.
Vi
lever ved en skyggemur, et fjell,
Med
nærvær av stillhet.
Her
blir vårt indre en åpne grind
Til
verdens ende og lyset.
INNOVER
Lyset
farer med nådeløs styrke
Og
åpenbarer seg i skjønnhet i alt vi kan se.
Menneskebarnet
er ikke hele bildet.
Gjennom
vinduet ser vi Guds armer i lyset
Som
sprer seg i landskapet
Som
en glad latter.
Når
vi blir oppmerksomme på lyset,
Åpnes
vårt hjerte for alle mennesker
Som
blir forvandlet i maleriet
Som
Herren selv har skapt.
I
dypet finnes et lys som lever i ånd
Og
favner med unevnelige stråler.
Det
åpenbarer for oss dybden i livet,
Og
vårt indre blir sett på prøve,
Som
et bilde i kunstnerens hånd.
33.
FORVANDLING
Form
og farge skaper oss.
Kunstneren
gir oss en prøve.
Men
løsgjort fra all materie
Er
stillheten den største erfaring og glede.
Vi
feirer lyset,
Som
forvandler verdens uro til fred.
Den
åpenbarer noe guddommelig.
Vi
kan ikke forstå alt med våre tanker,
Men
ordet gir svar.
Sannheten
er et mysterium fra begynnelsen.
Bak
tankens kulisser er fargene
Som
et streif av lys til forvandling og kraft.
Så
lenger vi betrakter denne strålekrans
Ser
vi stadig mer av skapelsen, og erfarer
At
vi også er i slekt med kunstneren.
Da
først opplever vi stillheten
Som
en dyp hemmelighet, et mysterium
Til
forvandling og lys.
STILLE
OPPMERKSOMHET
Hva
vi gjør med stillheten,
Beror
på oss selv.
Sinnets
uro maler som en kvern
I
tanker og ord.
Det
gjelder å roe ned,
Rette
blikket mot lyset som forvandler
Og
skaper alt nytt.
Gjennom
anstrengelse kan vi lære
Å
motta stillheten so m en åpen dør
For
oppmerksomhet.
Vi
kan lære å lytte i stillhetens hjul.
Det
er en gave å se
En
stille elv, en skog som synger i greinene.
Når
selvet kommer inn i dette hjem,
Blir
en oppslukt, og søker frihet
I
himmelens fullkomne bolig.
Det
er visdom i ordet
Som
skaper lys på veien din.
34.
VENN
Å
være stille er å være venn med tiden
Som
går videre med lyset,
Som
alltid er en åpnbaring
Så
lenge det heter tid.
Skjønnheten
i tiden er menneskene
Som
speiler seg i lyset.
Tilværelsen
vår er avhengig av tid.
Uten
tiden er vi et stille rop,
En
avgrunn bak alle fjell.
Stillheten
og tiden flyter sammen
Og
møter oss i vårt daglige arbeid.
Stillheten
hjelper oss
Å
styre over tiden, som tar i oss.
Stillheten
hjelper oss å forstå
Evighetens
bolig,
Der
lyset aldri slokner.
STILLE
LIV
En
fredet bolig
Fører
gjerne til et stille liv.
Ikke
alt er tillatt,
Dagene
blir låste.
Å
gå inn i et stille rom
Fører
til dypet i oss selv.
Hvem
vi er og hvor vi skal
Manifesteres
i våre liv.
Om
vi har uro i kroppen,
Finnes
fred i nåden
Som
lyser i ordet.
Og
vårt liv stråler av liv
Når
vi får vann.
Som
en plante kommer vi oss.
Vi
bader i sollyset
Som
syriner og frukt.
Vårt
liv er en gave
Og
en oppgave til forvandling
Under
regnbuen.
![]() |
Richard Larssen-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar