9.
SOMMER
Det
er sommer i byen.
Det
er høylys dag og brennende sol.
Og
alt som er til bader seg
I
sommerparadiset, i kjærlighet
Med
brennende kropper
Og
fuktige lepper.
Det
er høytrykk over byen,
Og
solen ruller over høye og lave hus,
Og
menneskene beveger seg sakte.
Det
er en lykkelig tid for den som er ung
Og
kan spade i parken
Og
kjenne seg elsket og rik.
Det
er sommer fra morgen til kveld,
Og
gjennom hele natten.
Lyset
fra en klar himmel, forteller oss
At
vi er sett og hørt på jord.
Nå
venter bare frukten å bli moden
Så
vi kan høste det vi har sådd.
HER
IGJEN
Morgen og kveld i parken,
Morgen og kveld i parken,
Dagen
et annet sted.
Skyer
som dekker for utsikten
Og
gjør oss små.
Alt
renner inn fra vest,
Og
båtene søker havn.
Hvem
er den største i verden:
En
konge, eller et barn?
Her
er tiden et øye,
En
elv som renner om kapp.
Og
du kan se alt fra avstand,
Oppslukt
av lyset og varmen
Som
strømmer imot deg,
Og
løfter deg over elven
Til
en ny verden med håp
Der
alle kan være barn.
10.
ROPER
Jeg
roper i natten at lyset må komme.
Rommet
venter på varme og fred.
Blomstene
lyser som himmelens stjerner.
Barn
springer ut som fioler i snø.
Gråten
er borte. Lyset må komme.
Jeg
roper og venter ved morgengry.
Og
trommene bruser, klokkene kimer.
Nå
kommer lyset. Det revner en sky.
Og
himmelen blåner i vest. - For en morgen.
Jeg
roper, og hører latter og spill.
Årstider
skifer med regn og sol,
Og
vinden pistrer i trær og lyng.
Jeg
roper av glede og løfter min panne.
Solen
vil kysse de små med duggvåte lepper
Og
hilse alle med glitrende stråler
Som
favner og bærer landskapet høyt.
Du
kommer til meg med alt du har.
Og
sammen skal vi danse i sommernatten.
Du
er min blomst fra ungdommen av.
Så
vakker en jente har ingen sett.
Du
som ble født en solrik vårkveld
Skal
blomstre igjen, igjen, og igjen.
SOLEN
STÅR OPP
Lysene
slokner i nattens hav,
Og
solen står opp bak gamle fjell.
Vi
møter hverandre sakte,
Og
slikker lys til kropp og sjel.
Vi
kjenner solen hvit og myk
Som
hender fra en kjærlig mor.
Solen
gir oss trøst og kraft
Og
vekker oss i morgenglans.
Lyset
vekke frukt og blad, og glir
Igjennom
marg og bein.
Og
all naturen jubler glad
Når
solen kommer som et speil
Og
favner alt.
11.
BEGYNNELSEN
Vi
er hverandre lyset
Fra
begynnelsen,
Fra
soloppgangen i en svunnet tid.
Alle
er vi tiden som beveger seg
I
bølger over hav og land.
Langsomt
blir vi født i lyset,
Og
skygger ingen andre
Fra
vårt stjernerom.
Vi
vokser inn i verden
Gjennom
lyset
Og
blir det vi er skapt til
Fra
begynnelsen.
MOT
DEG
Alt
som var imot deg,
Skal
bli til velsignelse en dag.
Du
vender platen
Og
musikken blir ny igjen.
Du
er elsket for den du er,
Ikke
for den du var.
Når
skal skiftes ut,
Vil
lyset stråle frem som før,
Og
porten åpnes til å ta imot
Den
nye tid.
All
erfaring viser kinn mot kinn
Skal
holde mål mot storm.
Og
lyset gir den svake kraft,
Og
visdommen blir verdsatt,
Som
den skal.
Mot
deg alene skal vi gå
Og
finne fred lyset av ditt ord.
SOLEN
Gjennom
vinduet blunker solen,
Svinger
seg rundt og kysser min hånd.
Lyset
i rommet spenner sin bue
Og
treffer meg ømt – før den flyr.
12.
LYS
Jeg
fryser ikke mer
Når
lyset kommer inn.
Nå
brister sorgen, alt er bra.
Gud,
gi meg dette lys
Som
vandrer gjennom rommet.
Hos
meg er lyset mer enn brød,
Et
oppkomme av liv.
Jeg
elsker lyset som en venn,
Ja,
som mitt hjerte nå.
Du
lysets far, kom med ditt lys.
Velsign
hver dag og stund.
Skap
glede i min alderdom
Og
gi meg lys og visdom, fred.
En
salme er ditt lys.
ANSIKT
Himmel
er det gode ansikt, rød og gul.
Ja,
tusen farger maler havet
Når
sol går ned.
Kuplene
fra himmelbunnen
Rekker
helt til rommet mitt
I
Vinkelgaten 13.
Ditt
ansikt lyser verden nå,
Og
speiler liv på hav og land.
Jeg
vinker og spaserer fritt,
Og
tenker på Israel
Med
roser over alt.
EN
DAG
Dagene
går, de kommer.
Døden
og livet er brødre på jord.
Alene
står jeg og tenker på dansen.
Mitt
hjerte var ungt, nå glemmer jeg
Ansikter,
navn og blomster,
Alle
smilene fra i fjor.
En
dag er en gave til alle,
Et
ord fra Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar