LYSET KOMMER NÅ poesi -1/14(s.35-37)*Sigve Lauvaas

Ill-foto

35.

MITT LIV

Mitt liv er et nett av farger,

En vev av fortreffelig garn.

Det skinner i varme hender

Av regnbuens mange barn.

Så lenge jeg ser en stjerne

Er himmelen god og mild.

Jeg takker med ord og gjerning

Lyset som gir meg liv. 

Mitt liv er et spill med farger,

Strenger som toner til dans.

Hver lysstråle er et kjærtegn

Som smykker vårt fedreland.

FJELL

Det er trygt å bygge på fjell.

Å gå i de bratte bakker

Fører meg høyere opp

Der jeg kjenner kanten av stupet

Som skraper mot været.

Jeg kjenner meg ett med fjellet

Som holder sin form intakt.

Jeg stoler på fjellets tinder,

At de er i dag, som i går.

Jeg lener meg imot fjellet

Og tegner en vei opp dit.

En dag vil jeg skue alt

Fra den ytterste topp.

Jeg stryker mine fingrer mot fjellet

Og skriver mitt navn.

Jeg kjenner at fjellet tar imot

Risset av mitt liv.

36.

UTSIKT

De gamle må dø, de unge skal leve.

Så langt kan jeg se i lyset

Av ordet som er skrevet.

Det er en gåte, et underverk

Å ha utsikt til alle sider.

Hvem er den første og siste?

I en gammel lov kan vi finne svar.

Den siste skal bli den første,

Og ingen skal bli stengt ute

I vinternatt og kulde.

Om vi hadde mange ord, men var blinde,

Kunne vi ikke håpe og tro på evighet.

Men utsikten synger i blodet.

Det er lyset i hjertet vi ser

Når vi holder oss til våkne.

VOKSE

Kan vi vokse

Når greinene blir kuttet av?

Kan vi finne Maria i Jerusalem?

Stengt er graven.
Men vi skal leve i tro,

Og bygge vårt liv i kjærlighet.

Vi skal vokse ved bergveggen

Og strekke oss opp

Som en vårgrønn plante.

Det er trygt på andre siden,

Der solen aldri går ned

Og vannet fosser fra kilden, uten stans.

Vi skal vokse i lyset som skaper

Og forvandler alt,

Så vi kan se veien klart.

Selv om det er mørkt omkring oss,

Vil vi finne fred en dag,

Og ansiktet skal skinne som solen.

37.

MORGEN

Når lyset stuper imot oss

Og havet vekker vår søvn

Går vi i grålys morgen

Med frakken tett om livet

I bitende storm.

Lyset skjærer over landet

Og strander i en båt.

Her sitter vesle Maren

Og øser vann.

Storm er storm for alle,

Og himmelen er kald.

Solen biter i luften

Og gjemmer seg.

Himmelen sprenger skyer

Med sol og vind.

Morgensolen titter frem

Bak gamle hus på Lista.

Og stranden er full av skrap,

Men livet går videre.

Det er februar.

JORD

Jorden er myk.

Det kommer liv i et frø.

Vakker skal våren bli

Når blomstene titter frem.

Og vakre er alle leirkar

Som har fått sin form.

Men vakrest er du.

Våre hender sår

Det daglige brød.

Vi er rike på jord, vi har alt.

De døde har sine. De levende ser

At alt vokser ut av sitt skall

Og trekker seg opp i fjellet,

Der jorden er vasket bort

Og vinden blåser.