LYSET KOMMER NÅ poesi -1/14(s.24-27)*Sigve Lauvaas

24.

VINGER

Mitt liv har vinger.

Jeg drømte i natt

At himmelen var et landskap

Med frukttrær

Som vippet som tunge bryster.

Og lyset kom inn i mitt hus

Som en pust av vår.

Og menneskene svevde uten ord.

Ingen stjerner var å se,

Men lyset strålte

Som fra en kjærlig brønn

Som forkynte fred i huset.

Jeg elsker deg. Jeg elsker deg.

Mitt liv har vinger.

Jeg hører fløytespill.

Rytmen fra tusen trommer roper jevnt.

Og det er morgengry i landskapet.

Det er mitt hjem som stråler,

Og trær og blomster favner barnet

I lengsel og kraft

Fra hvite vinger i rommet.

GRÅT IKKE

Lidelsens tid er over.

Gråt ikke nå.

Elskede, kom til min hytte.

Min stjerne har tøfler på.

Gå sakte, du kjærlige kvinne,

En himmelsk erindring, en blomst.

Å møte den ene i livet,

I drømmen som lyser i natt,

Det er en skjønn forening, en gåte

Mellom himmel og jord,

Et tegn fra evighet, et gyllent ord.

Gråt ikke, lille barnet.

Jeg våker under gylne skyer.

Du er min trøst i livet.

Ditt navn er lys og kraft.

25.

JEG ROR

Jeg ror min båt.

Jeg lyser gjennom rommet.

Jeg hugger skog, og bygger hus.

Jeg brenner bål.

Jeg ror en verden i bølger,

Og flykter fra alt med et skrik.

Her er grensevakter og ulv,

Nød og krig.

Jeg ror mot tryggere farvann,

Og fester mitt blikk mot fjellet

Som lyser av gull.

Jeg ror mot en havn.

Jeg ror for å finne fred,

Og mat i en utrøstelig verden.

Jeg leter etter visdom, ordet,

Som følger meg på ferden.

HAGEN

Våre hager lyser.

Det lyser fra en venn.

Våre øyner lyser i mørket

Og danser hos naboen

Som en kjær blomst.

Her er ingen sørgetre.

Alle er muntre, og synger

Sommeren, våren,

Det vakreste eventyr, lyset

Som sprer seg og skaper

Fra begynnelsen.

Hagen er en korneng, en tone

Av kjærlighet, varme

Ullklær som lyser i vinden

Som sauer på markene

Over hele jorden.

26.

KLART LYS

Når alt blir klart,

Og vi har fast grunn under føttene,

Er du den eneste jeg kan stole på.

Den eneste veien som tilbyr meg adgang,

Presser meg til å bevise hvem jeg er,

Som en sjekk på flyterminalen.

Jeg bøyer meg for å finne bevis, et pass,

Og en uendelig veske av ting

Jeg må overlate grensevakten.

Endelig blir jeg erklært gyldig, og kan reise

Rute 237 til USA, ferdig for nye oppgaver

I denne tiden med skjæringer

Og viltvoksende trær.

Tiden drar meg lenger og lenger bort,

Og skogen blir tykkere og tykkere,

Med grener som strekker seg over hele verden.

Men våren kaller, og jeg må tilbake til mine egne

Og være tydelig venn og bror.

Jeg skal fordrive vinden,

Og stoler på kreftene i lyset.

En øy har mange hemmeligheter, og vinden forteller

Om opprørt hav, mennesker og dyr

Den som lever får vite veien.

Selv om alt er en gåte, kan vi se lyset

Og finne frem.  Det er i de høye fjell som peker opp.

Ja, alt i naturen løfter seg mot lyset, til kilden

Som gir oss kraft og håp.

Sannheten er grunnvollen som holder oss fast,

Det urokkelige tårnet som skaper alt

Fra begynnelsen, og holder verden i sin hånd

Og beviser hvem vi er, og hvorfor

Utsikten er så uendelig.

27.

FRØ

Ørnen har en gammel tone.

Vinden som suser i åkeren

Synger en ny sang.

Den som vet hva ørnen sier,

Vil skjule seg.

Våre blå øyner stirrer mot åkeren

Som lyser som en mor.

Her ble vi født. -

Som et frø er vi spredd over hele verden,

Som villsauer, som fugler.
Og ingen finner hjem

Før hagemannen kaller sine.

DAGSLYSET

Jeg møter dagslyset fra stien.

Jeg blir så glad at jeg synger fra fjellet.

Livet er fritt, og jeg vandrer.

Jeg elsker lyset.

Hadde du vært her, ville jeg møtt deg

Som en bror og venn.

Livet ble opphøyet når lyset kom,

Fordøyelsen ble bedre.

Jeg føler meg rik og glad.

Med dagslyset i armene

Kunne jeg gripe ordene som passet inn

I mine drømmer.

Bildene ble strødd med vinden,

Og jeg følte meg lykkelig som et barn

I møte med kjærligheten din.

Jeg møter deg med åpne armer,

Med et morshjerte,

Og holder døren åpen til du kommer.

Aldri skal jeg sove i dagslyset ditt,

Som følger meg over alt i verden.

Du gir meg visdom i ordet.

Din nærhet er som søt honning.