OVER ALT Poesi 2014/10 – Kp10 *Sigve Lauvaas

Skogshorn-ill.

FATTIG

Jeg er alene, fattig, har ingenting.

Men over meg lyser stjernene

Og dagen er varm og fin.

Barna kommer fra skolen med buss,

Folk kommer fra jobben sin,

Før natten lukker døren igjen

Og alle sover.

Jeg har angst, og prøver å roe meg

Med litt musikk.

Om dagen lyser solen varmt

Imot mitt nakne bryst.

Det er sommer og eplefest på Gvarv,

Og jeg er alene i hytten min,

Og har ingen venner.

Jeg er fattig, ensom og syk,

Og går mye i skogen med livet

Som flyktning og blind.

Jeg søker stillhetens ødemark

Og venter et hellig svar -

Hvem jeg er, og hvor jeg skal,

Før det blir for sent å snu.

HVOR BLIR DET AV DEG

Hun sier: Jeg ventet i ni måneder

Før du kom til verden.

Og nå er du her

Og stråler som en sol i huset

Mellom stoler og bord.

Hvor blir det av deg, spør hun,

Når jeg er borte et øyeblikk.

Det er som tiden står stille,

Men jeg vokser jo,

Og alt er ikke som før.

Nå maler jeg lyset på hjertetavler.

DØRER

Dører skal åpnes.

Seeren kommer nær oss.

Vær ikke trett.

Du skal skapes på nytt,

Uten rynker, uten gråe hår.

Du er salvet til å se

Det usynlige.

Du skal bli seer for ditt folk

Før mørket skjuler

Våre ansikter.

ORD

Ord skal løses

Og bli til broer

Mellom gamle og unge.

Over alle grenser skal ordene pløye

Ny åkerjord.

Folk skal se, og bli bevart.

De første ord skal føre oss videre

Over havet,

Og vi skal ikke bli trette.

Lyset skal holde oss våkne

Og gi kraft til sjelen.

Ordet er en kraftkilde til evig liv.

Dager med lys

Betyr åpne dører for ordet

Som erobrer verden

Med kjærlighet.

Ordet er visdom og sannhet.

Vår lengsel til ordet

Skaper i oss et nytt hjerte.

Våre ansikter skinner som solen,

Og under skjer.

JEG KOMMER

Jeg følger deg, jeg følger deg.

Jeg klatrer de samme fjell, går de samme stier.

Jeg lyser, og danser i mitt lys.

Jeg gråter så trærne strekker seg.

Jeg ber om en ny dag,

Og den kommer med sang og glede.

Jeg kommer inn i ditt kus.

Jeg følger stien, og klatrer forbi alle

Og lager spor til verdens ende.
Jeg har røtter, og en krone av gull.

Jeg følger deg, og favner deg.

Du er min skatt: ordet som lever i meg

Som en frøhage.

Jeg kommer til deg, min elskede

Fra før verden ble skapt.

Jeg ber om å få se lyset

Og kjenne at du er nær.

  

 MØTE

Det er ennå tid å møtes.

Vi ser hverandre på veien

Som flyktige rådyr.

Jeg ønsker å løfte deg høyt

Over alle trær.

Du er mitt hjertes kjære venn

Som ser meg.

Og jeg ser deg, min engel

Fra det hellige landet.

Du er dyrebar som Salomos tempel,

En skatt for livet

Du er et kongelig sendebud

Som kommer til meg

For å dele brød og vin.

På dine ord

Vil jeg dele mitt hjerte.

STEMMEN

Snakk du til meg.

La meg høre stemmen.

La blikket møte mitt blikk,

Og ta på meg.

La meg være en båt på din sjø,

En blomst i din hage,

Et rom i ditt hus.

Se meg når jeg rusler

Langs elvebredden.

Møt meg.

Snakk til meg

Så jeg aldri glemmer deg.

La stemmen prege ditt ansikt,

Så jeg kan se hvor vakker du er,

Min første kjærlighet.

KOM

Kom inn i stillheten.

La ditt nærvær lyse rundt meg,

Så jeg kan se.

Jeg er alene i verden

Og er tørst etter din vin.

Du gir meg alt, men jeg ser ingen.

Kom, så jeg kan takke,

Så vi kan snakke sammen

Og spise brødet før natten kommer

Og alt er stille.

Tiden går ifra meg,

Rommet blir ryddet, og budskapet

Går gjennom alle land:

Dødens engel kommer

Som en tyv om natten

Når alle sover.

ANSIKT

Dekk over ansiktet.

Jeg går med en maske.

Jeg kan ikke lyse alene.

Men han som åpenbarer engler,

Vil se meg -

Og løfte meg opp fra dypet.

Mitt ansikt skal en gang speile seg

I et hellig speil

Og vandre på en hellig vei.

Da har jeg ingen arr.

Hele kroppen er renset i lyset

Som holder meg våken.

Vinden tar i sjalet.

Kappen er fylt av vind,

Og jeg kjenner dragsuget fra engler.

Stillheten roper til meg,

Som søker lyset i ødemarken.

Her er stemmen din som et ekko.

Jeg skriver navnet ditt

Og lukker boken.

Ansiktet blir preget av ordene

Som lyser inn i mitt hjerte,

Og jeg blir fylt av kjærlighet.

Mitt ansikt er et bilde

Av den ene som har skapt alt:

Stjerner , hav og land, atmosfæren

Og hele verden.

Den ene bor i meg.

Det er mitt privilegium

Gjennom alle tider, -

Til brikkene faller på plass

Og jeg er i paradis.

R.Larssen-ill.