OVER ALT Poesi 2014/10 – Kp2 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

MUSIKK

Musikken kommer inn over alt.

Jeg snakker musikk

Med hele kroppen, snakker

Så jeg kjenner musikken strømme

Som vann i Niagara.

Musikk i ord som beveger verden,

Min verden som spretter

Som lauv om våren, som barndommen

Med lek og moro.

Bare ord roper navnet.

Og musikken snakker til meg

Med levende strenger,

Snakker regn og stjerner.

Musikken er i sentrum for alt,

Som et dikt fra det innerste.

Musikken åpner mitt hjerte,

Og jeg blir synsk, og drømmer om å fly

Mellom døde og levende,

Helt opp til stjernene og Gud. 

STILLHET

Solen er stille, og månen

Kommer som en gjest om natten

Og skaper lys i mørket, søker

Pilegrimen som går

For å motta kransen.

Stjerner er hender som tar i oss

Og forteller om å være

Et bilde av skaperen,

Og kjenne vinden, og legge seg i graset

Og sove i den lyse dagen,

Hvile ifra alt

Og la jorden seile mellom skyer

Og endeløse blå fjell.

LYS

Over alt strømmer et lys

Fra en stjerne.

Den samme stjernen

Viste veien til Betlehem

Julenatt.

En stjerne lyser for alle

Fra en blå himmel,

Fra et uendelig rom,

Der alle grenser er hvisket ut,

Som i havet.

SOL

Når jeg sier lys,

Ser jeg sol, stjerner og måne.

Alt blir synlig

Og fargene kommer til sin rett.

Hele skaperverket blir påkledd

Og får øyner og hud.

Med solen og lyset

Kan vi snakke med hverandre,

Puste, og finne veien

Til verdens ende.

Det er godt å være til stede

Når lyset skinner,

Og vinden svaler kroppen.

Det er godt å kjenne stillheten

Når en leser ordet

Som forbarmer seg over oss.

Det lyser fred i lyset

Som kommer inn vinduet.

Budskapet forteller

At jeg har ingenting å frykte.

Bare tro på meg, sier lyset,

Så skal dere se.

TID

Tiden tar meg med.

Jeg reiser med tiden.

Tidebussen fører meg langt,

Over hav og fjell

Til de ytterste grenser.

Jeg henter alle hjem til slutt,

Sier Tiden,

Som er både synlig og usynlig,

For alle kan se de grå hår

Og kjenne nærværet

Av hammeren

Som banker i fjellet.

Tiden er en skinnende dag

Og en fredfull natt

Som kommer og går

Gjennom stengte dører.

Midt i rommet er tiden en venn

Som forteller hvem vi er,

Og hvor langt vi har igjen

Før ansiktet blir til et speil

På himmelen.

LYTT

Lytt etter røsten som synger til hjertet

Som slår og slår, og minner

Om en klokke som sier navnet

Og holder oss i hånden, og bærer oss

Fra vugge til grav.

Lytt etter minner fra barndommen

Som forteller visdom

I et nytt språk til de utvalgte.

SKRIVE

Om jeg skriver bra nok i speilet,

Kan jeg komme videre

Og se alt fra en høyere vinkel.

Om ordene beveger seg over terskelen

Tar jeg imot med åpne armer.

Fremfor alt må jeg se i speilet

Om ansiktet lyser og fyller kroppen

Som en eldgammel bok

Som vinden aldri får tak i.

Jeg må skrive gjennom vinduet

Til den store verden der ute

Bak regnbuen, der et gitter av dører

Holder jorden ren og sunn.

Om jeg skriver ansikter og blomster

Vil blikket bli fylt med godhet

Som strømmer ut til alle kanter

Som stråler fra et nyfødt barn. 

NATT BLIR TIL DAG

Natten til alle netter løser seg opp i vann

Og flyter i havet

Til et måltid for fiskene.

De som er tørste kommer først,

Og drikker til bunnen blir synlig fra land

Så ingenting lenger er skjult.

Dagen åpner sin munn og sluker natten,

Og vinden sveiper over jorden

Så alt blir rent og bart.

Og den store stillheten senker seg i fjellet

Som lyser imot oss og skriver

Navnet over alle navn. 

M.Skjelbred-ill.