 |
| Vega-ill. |
NATT
Natten har måne, dagen har
sol.
Med sølvgråe hår
Reiser jeg med toget til
Halden.
Gjennom vinduet ser jeg rådyrøyner
I en gammel eng.
Novembernatten er kommet
Med gufs av vinter.
Trærne skygger i natten.
Stjernene våkner til liv og
dans
I den mørkeblå himmelbuen.
Månen har sølvbarn på slep,
Som en dronning.
Natten føder lys i millioner
år
Til alt er stille.
Og melkeveien venter de
kongelige
Brødre og søstre
På vei til Jerusalem.
SAMMEN
Vi er sammen om å gå
Mot høyden.
Jeg går med det blåhvite
sjalet
Og synger på veien til
tempelhøyden.
Og Salomos høysang
Med harpespill og dans kan
høres
Gjennom tusen år.
Kjolen min gynger i vinden.
Når jeg lukker øynene
Ser jeg Jerusalem med Den
gylne porten.
Og Jesus rir inn i byen
Mens folket klapper og synger
Fra Salomos høysang
Og velsigner Den ene.
ROSER
Rosene smaker røde, hvite.
Jeg fyller bæreposen med
roser
Fra hele verden.
Roser for enhver anledning,
For enhver smak.
Så lenge vi lever på denne
planeten
Og har frukt i hagen,
Og kan se og høre fuglene,
Har vi roser til hverdag og
fest.
Gi meg en rose, du menneske.
Smil til meg en gang
Så jeg føler at jeg er
synlig.
La rosene komme med ord
Fra en du kjenner.
Langs veien er roser.
Jeg plukker roser til meg
selv
Når ingen orker å svare.
Jeg ser meg i speilet og
smiler.
Det er ikke for sent
Å fylle jorden med vakre
roser.
Vi kan prøve å gi en rose
Til noen vi elsker i dag.
HVITE BLOMSTER
Det var en hvit due,
Det var en herlig sommer.
Fødselen var god.
Til slutt kom tårene.
Leppene stivnet.
Det står i boken, i brevet,
At det skal komme en tid
Med hvite blomster.
Englene skal komme til oss
Som hvite duer.
Hvite blomster flyr
Og kommer igjen en dag.
De er engler.
FAR VÅR
Far vår,
Hvor er ditt rike
Som kommer til jorden.
Vi er dine barn
Og venter at du kommer snart
Med fred for Israel,
Ditt folk.
I drømmer og syner
Hører vi dine fottrinn,
Ser vi deg som konge
Over hele jorden.
Komme ditt rike,
Far vår i himmelen
Og på jorden.
Ditt navn er hellig og kjært
Som det eneste
Som bærer våre bønner
I dine hellige armer.
Du kommer tilbake,
Og lover oss en grønn jord
Hvor vi kan leke
I vår fars hus
Som barn.
MÅNEN
Månen ler, klovnen ler,
Og alle barna ler
Når teppet faller
Og den ene kommer til syne
Som far vår i himmelrommet -
Uten vegger og tak.
Her er bare månen, og den ene
Som skaper alt nytt.
BLIND
Jeg er ikke blind.
Ved siden av meg går en venn
Med myke lepper.
Jeg leser et dikt om en blind
Som ser lyset i ordet
Og får leve.
OVER BAKKEN
Her bor vi
Og har mange spørsmål.
Vi er fattige på svar
Og tier med vinden.
Over bakken har vi et hus
Og et talgelys
Og måne og sol.
Og vi spør fjellet om
kjærlighet.
Men det gir ingen mening.
Vi må spørre Gud.
Vi er som en krukke
Med mange skar og arr
Etter hardt vær.
Vi kommer til vinteren,
Og nye spørsmål vekker oss
Til å overleve.
 |
| K.Herredsvela-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar