OVER ALT Poesi 2014/10 – Kp7 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

MØTES

Elvene møtes

Som mennesker møtes,

Og jorden blir fargerik.

Vi strekker våre hender

Til hverandre i dag,

Og ønsker fred.

Fremmede går over høye fjell

Og møtes til sang og dans.

Sterkere blir vi i solens lys,

Og møtes som søsken på jord

I et hellig navn.

MARS

Hører jeg staren, en spurv?
Snart kommer gjøken,

Men luften er ennå kald og mager.

Og skogen reiser sin rygg

Som en himmelstormer.

Skyene flyr over eng og ur

Til fjellene i øst med regnet.

Det letter utover dagen,

Og isen klukker sin vante gang

I tripp trapp mot havet.

Hører du solen som leker i li

Og maler sitt gull på foten.

Fjellet reiser seg opp mot sky

Og varmer sin skakke skulder.

Snart er lauv langs vei og sti

Og vårens blomster smiler.

Verdens skaper ser og ser

En gråkald morgen ved havet.

ENKELT LYS

Om jeg var et lys

Som kunne skinne natt og dag,

Ville jeg bære verdens fattige

På mine skuldre.

Det høres enkelt, men er guddommelig

Og over alle grenser.

Om jeg var et enkelt lys,

Kunne jeg skinne for noen på veien,

Så kunne jeg elske sannheten.

Om jeg var et lys, ville godheten stråle frem,

Kjærligheten ville blomstre

Og verden ville sett

Menneskene med livets briller.

Alle ville søke fred,

Og stillheten ville lagt seg over landet

Som manna og honning.

Mitt hjerte ville smeltet for ordet

Som fyller alt i alle

Og lyser veien fra fødsel til herlighet

I Sarons dal.

ENGLER

Vil englene se på oss,

Viss vi ikke har lys i våre hjerter?

Med kjærligheten blir vi preget til liv,

Så verden kan se lyset,

Og englene kan kjenne våre fotavtrykk.

Profeten fra ødemarken fortalte,

Og vi har hørt. Og englene bøyer seg ned

Så vi ikke faller i støvet.

Alle som elsker Gud, har en engel.

Og jeg har to engler for nåden.

SØYLER

Navn er søyler i livet.

Pilgrimsreisen er en søyle

For bønner og sang.

Jeg dikter en søyle fra jorden

Til glade kornåkrer

På andre siden av havet.

Jeg hogger i fjell

Og bærer søyler på mine skuldre

Til havnen,

Hvor båtene seiler ut.

Der finnes søyler på alle kontinent.

Over hele jorden lyser en stjerne

Som bærer oss dag for dag

Mot verdens ende.

Vårt hjerte lyser i våre øyner.

Mennesker lyser

Som søyler på himmelbuen.

Vi er lysbærere så lenge vi lever.

Vi er lysende skip på havet,

Fyrtårn i mørket,

En søylehall for evigheten.

SANG

Sangen er nesten ikke stilnet.

Natten er som en pust.

Vi skal videre.

Vi søker det nye landet, og tørster

Etter kildens klare vann.

Musikken bærer oss over fjellet

Til nye ansikter, og et nytt hjem

Der bølgene aldri slår.

Vi søker en evig sommer.

Der sangen aldri stilner.

Vi søker en evig vår

Som speiler livet.

FREMTIDEN

Fremtiden er testamentert.

Jeg skal arve fremtiden

Med åpne armer.

Alle eiendommer er tatt med

I oppgjørets time.

Fra vugge til grav har jeg samlet

Minner og gull.

Alt jeg har elsket

Har sin pris.

Fremtiden er i mine øyne,

I mitt hjerte.

Jeg skal få lønn i fremtiden

For alt jeg har gjort

For de små i samfunnet,

Og for den ene.

SKRIFTE

Jeg skrifter for en bror

I Jerusalem.

Jeg er lykkelig gift

I det hellige landet.

Jeg er et menneske som elsker

Å være sammen om fremtiden,

Leve i kjærlighet til naboen,

Og den ene.

Jeg skrifter for min mor

I fremtiden.

Hun som gav alt, og var lyset

I familien, skal ønske hell og lykke.

Jeg elsker disse knudrete never

Som forteller om slit - i kjærlighet

For mat og klær.

Jeg skrifter for min far.

M.Skjelbred-ill.