GULL OG GRÅSTEIN - Dikt (Bok 13-2012) *Sigve Lauvaas

GULL OG GRÅSTEIN av Sigve Lauvaas DIKT (Bok 13-2012)

• 

  Sigve Lauvaas
  (Tegning av gresk kunstner)

www.aalgaard.eu/kri

LYSET KOMMER NÅ poesi - 1/14 *Sigve Lauvaas: ORIGINAL poesi – 2/14 (s.45-45) * Sigve Lauvaas

LYSET KOMMER NÅ poesi - 1/14 *Sigve Lauvaas

R.Larssen-ill.

ORIGINAL poesi – 2/14 (s.45-45) * Sigve Lauvaas

R.Larssen-ill.

  SMIL Ditt smil var åpne dører til ditt hjerte, Og jeg fikk komme inn i varmen din. Du dekket bord...

ORIGINAL poesi – 2/14 (s.45-45) * Sigve Lauvaas

Richard Larssen- Ill.

SMIL

Ditt smil var åpne dører til ditt hjerte,

Og jeg fikk komme inn i varmen din.

Du dekket bord for meg i det nye landet,

Og jeg ble fylt av kjærlighet og lengsel.

Nå vil jeg fange alle smil i verden.

Det er livet mitt, og at jeg elsker deg.

Og jeg vil bygge hus for fattige og syke,

Så de kan åpne dører med et ekte smil.

GÅ

Hvor langt må vi gå for å finne nærhet

Og varme hender?

Hvor er ordene som skaper varme

Og gir trygghet på veien?

Hvem er verdig å se lyset

I nåden som du gir?

Hvem er jeg når kvelden kommer,

Og alle skyene er mørke?

Hvem er jeg i puslespillet

Som lyser med hvite og mørke brikker?

Hvor går jeg når føttene svikter

Og der er ingen å klamre seg til?

NAVN

Et ord er et navn, et navn er et ord

Som fanger min oppmerksomhet,

Som jeg griper med lengsel.

Navn er en historie, en bok, en lengsel

Fra perm til perm, som et helt liv,

Som et speil fra den første morgen

Ansikt til ansikt med skaperen,

Hjemløs, men ikke alene.

For ordet var alt, hele bygningen, universet.

Og jeg var et navn, et lys fra evighet.

 

Richard Larssen-Ill.

ORIGINAL poesi – 2/14 (s.42-44) * Sigve Lauvaas

Sollys på veien.Ill.

42.

ELSKE

Hvis du elsker hele meg,

Finnes ikke lys eller skygge mer.

Hvis du elsker meg alle dager,

Så vil lykken komme til huset vårt.

Elsk ikke bare en del av meg,

Elsk alt du kan favne med kjærlighet,

Så er du et lysende speilbilde

Fra den første morgen.

VEV

Alle er vi en vev.

Tusen usynlige tråder

Forteller hvem vi er.

Vi er i denne veven

Og lyser som et bilde i rommet,

Og beveger oss med hastige skritt

Med stråler av lys.

Fargene gjør oss levende.

Vakrere blir vi aldri under solen.

Det er nå det gjelder.

Hvert minutt er dyrebar tid.

ORD

Ett ord er mer enn stemmen.

Navnet er mer enn hele verden.

Livet er som en oase for kjærlighet,

En flamme som brenner fra skapelsen

Og former oss hver dag til den vi er.

Ordet gjør oss til mennesker.

Og vi snakker på mange språk.

Ett ord er mer enn tusen år i luksus.

Det er med ordene vi erobrer verden

Og kjenner at vi lever for hverandre.

43.

HEI

Hei, her er jeg når natten kommer

I eplehagen din.

Her vil jeg danse i morgensol

Og være vennen din.

Hei alle mennesker, hele jorden,

Nå er jeg på tur igjen.

Jeg skal erobre et fjellparti

Med utsikt til vennen min.

EPLEHAGEN

Jeg lever i eplehagen

Og tenker på kjærlighet:

At en gang må du komme tilbake,

Og jeg skal være der.

Du og jeg er venner fra skapelsen,

Og begge har lauv som spirer

Og lyser som modne epler

I hagen din, og min.

LYS

Brenn lys for de levende,

Gi blomster til alle dager.

Hvert sekund er en lykke i livet

Som aldri kommer tilbake.

Du er et lys, et hjerte

Som banker god dag, og farvel.

Ta vare på gode minner

Og lev før det blir kveld.

Lev mens du er rørig i kropp og sjel

Og kan reise med lys i staken

Sitt ikke fast i stolen din

Som et gammelt fjell,

Men lys for hele verden i dag

Mens du ennå er vaken.

44. 

VEIEN

Jeg har en vei å gå,

En bro å komme over.

Rommet mitt må fylles opp

Så jeg kan være trygg

De neste hundre år.

Jeg spiller i orkester,

Og flere er på lag.

Jeg øver for meg selv i smug

Og lærer litt av hvert,

Men veien må jeg gå.

Alene må jeg gå i myr

Og over høye fjell.

Mitt ansikt stivner snart

I kulde, frost fra nord, Sibir.

Men målet er å komme hjem.

Jeg går mitt liv, min vei

Under skiftende skyer.

Tiden driver min ømme kropp

Som en rømling fra alt,

Som en fugl på flykt.

Jeg går over vidder og pass

Og lærer å tåle motbør.

Men vandringen gjør meg svak

Og øynene svikter i høyden.

Jeg puster for livet nå.

Veien går over fossestryk,

Og jeg er alene, en munk.

Jeg prøver å berge min sjel,

Og våkner når dørene åpnes

Og noen smiler til meg.

VARME

Smil er som varme i peisen,

Som gnist i en døende brann.

Jeg fanger smil i verden. Det luner

Mitt hus, mitt hjem. Alle som vil kan smile.

Smil skaper strømmer av kjærlighet

Som smelter vinter til vår

I ditt islagt hjerte.

ORIGINAL poesi – 2/14 (s.39-41) * Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

39.

FARVEL

Hvordan har du det?

Farvel. Vi snakkes snart igjen.

Alt dette prat om avskjed.

Så enkelt å gå fra hverandre.

Et signal, så er det gjort.

Toget går som en rulletrapp.

Tiden tar oss med til neste etasje.

Hva venter oss der?

Hvem møter vi på stasjonen?
En ungdom, en på åtti?

Når livet slutter, er vi til stede

Og tar farvel i hjertet.

Farvel er en tynnslitt hilsen

Som alle må lære

Før de skal fly.

LEVE SAMMEN

Leve sammen på trass,

Uten et ord i bagasjen.

Bare leve ved siden av hverandre

Som mennesker av i dag,

Med hver våre interesser og nederlag.

Leve sammen mens tiden går,

Og kjenne på kroppen at noe er galt.

Det var ikke slik, ikke slik.

Livet skulle forandre mennesker

Som en brøddeig.

Siden skulle alle være spiselige,

Og til slutt helt oppbrukt.

Når kraften er borte, og lyset

Er som en hengebjørk på kanten av stupet,

Da kjenner vi avmakt og frykt før døden,

Som kommer brått for noen.

Men når vi lever sammen

Må vi lære å stave hverandres språk,

Så ikke treet faller

Som en usynlig veiviser.

40. 

SORG

Jeg har sorg

Og kjenner kulden mot min hud.

Jeg sover under dun

Og våkner med en blid sol.

Likevel kjenner jeg meg svak.

Jeg forfører ingen i min sorg,

Som alle kan se.

Jeg føler redsel av stjerner

Som banker på døren og vil inn

Og se meg naken.

Jeg har sorg, for lysten

Til å gripe det umulige er borte.

Jeg bare lever som en hest

På beitemarkene,

Og ingen rir på meg.

JEG LEVER

Jeg lever ikke noe slaveliv,

Selv om jeg står opp hver morgen

Og legger meg når mørket faller på.

Jeg vet ikke hva som venter meg

På veien til de andre.

Jeg lever på fjellet, i byen,

Men er alltid alene,

Og spør etter deg hele livet.

Det er normalt å begjære som en ugle

Alt som er vakkert og lyser gull

Gjennom tretoppene.

Jeg lever, og vet innerst inne

At jeg har tapt slaget om kornåkeren

Og den grøderike høst.

Jeg bare lever for å samle krefter

Til den siste reisen.

Jeg står ved kilden, som er en oase

For min arme sjel. Jeg lengter

Å se himmelen blå

Med min elskede som en varm hånd,

Som et morsøye i eplehagen.

41.

ALT

Hvis alt som er bak låg foran,

Skulle verden så visst bli ny.

Hvis alt var en lek,

Skulle jeg brukt hvert sekund.

Hvordan har du det, er et vanlig spørsmål

I de gamle sin leir.

Jeg trekker meg litt tilbake

Og sier: Alt er som før.

Alt er som havet, på vandring

I livets karusell.

Her gjelder det å kjenne pulsen

Og vite hvem vi er.

Hvis alt er et sirkus, vil noen ikke tro

At solen skygger for oss. Alt skygger for solen:

Til og med en spurv blir sett

Av det himmelske øye.

ALLE

Om alle var en øy i havet,

Ville havet bli fylt av prikker,

For alle vil stikke seg frem.

Da er det vår i hagen

Og syke blir friske i hast.

Se, alle vil sette frø i jorden.

De vil leve videre i neste ledd.

Slik kan snøballen rulle

Til alle har fått sitt høyeste ønske:

Å komme øverst på pallen.

EVIG TID

Vi kjenner ikke tiden, men lever i den

Som en tone fra rommet.

Tiden renner i våre årer som en strøm av ord.

Stille kommer tiden til oss, og stille

Lar den oss bli tilbake,

Som et glass fylt av vann til evig tid.

ORIGINAL poesi – 2/14 (s.36-38) * Sigve Lauvaas

K.Herredsvela. Bli Synlig

36.

SYNLIG

Synlig på nett.

Gud hvor synlig jeg skal bli.

Jeg skal bruke tid og krefter

Til å lyse, være synlig

For de mange som jeg treffer.

Noen treffer kanskje deg.

Lys med øyner, ører, navle.

Si at også du er en av dem

Som trenger noen.

Selg ditt hjerte for et navn.

Gi din tid, og alt du eier.

Selg din båt, din hytte, biler.

Alt du trenger

Er å være den du er.

Synlig, synlig. Gi tid til andre

Som en venn,

Og kanskje treffer du den rette

På din vei fra A til Å?

Alle trenger noen. Og du vet

At noen går forbi og tenker:

Kanskje noen banker på?

Velkommen inn.

Du kommer synlig,

Og ditt ansikt er så fint og flott.

Jeg elsker alle mennesker

Med et hjerte av gull.

Du er synlig,

Og kanskje kommer du i kveld?

VAKKER

Du er den vakreste her i verden.

Og når alt forgår er du igjen

Som et minne, en blomst, et speil.

Du er synlig gjennom alt. Du var, er og blir.

Jeg er forelsket i din kropp. Ditt ansikt

Gjør meg ellevill og glad. Du er vakker.

Med melkehvite tenner lyser du,

Og er synlig over hele verden.

37.

REIS

Nå synger vinden i lyktestolpen,

Nå reiser lauvet i lund og li.

Og vintersnøen har lagt sin kappe

På Galdhøpiggen og Glitretind.

Igjen står trærne. De er så nakne.

Og alle menneskene pakkes inn.

Og frosten kommer med lysestake

På himmelhvelvet, og nordavind.

Og noen reiser, og noen kommer,

Og lyktestolpen skal vise vei.

Vi har en uro når lauvet faller.

Snart reiser alle for fulle seil.

BARN

Vi må ikke glemme barnet,

Men løfte det fram i lyset,

Kle det med ull og silke

Og gi det et bibelsk navn.

Det bor en gåte i barnet

Som ingen helt blir klok på.

Men tiden vil vise alle

At barnet er helt originalt.

Du kom med den nakne kroppen,

Et barn fra den hellige byen.

Jeg vasket deg ømt, og kysset

Din panne og dine hender.

Alt var som et helt orkester.

Du vekket mitt blod. Jeg roper:
Nå kommer min Gud i barnet

Og jeg er en knopp i skogen,

Et frø i den store verden.

Jeg lever i overflod.

38.

ROP

Jeg skjelver, roper i vinden.

Jeg ser en perle som lyser.

I skogen er tusen stjerner,

Blomster på alle kanter.

Jeg ser at du kommer. Jeg roper

Navnet med alle strenger.

Jeg skjelver og gir deg kappen.

Jeg fryser, og du er naken.

Slik kom du opp av vannet,

Og livet favnet ømt ditt hjerte.

Nå lyser alle grønne trær.

Og du er navnet jeg roper.

LYSET

Ta med deg lyset.

Ta med deg alt lys du makter å bære

Inn i huset, i stuen, i alle rom.

Og favn dette lyset med hjerte og sjel.

Så vil lyset vare evig

Og du vil kunne gå ut og inn

Som Ester og David,

Rakel og Salomo.

PLOMMETRE

Nå er plommetreet ferdig.

Tusen plommer har sett lyset,

Og lauvet faller av.

Sevjen renner ned i roten

Og blir der til neste vår.

Hvert plommetre er som en mor

Som gir av seg selv tusen gaver,

Og venter ingenting igjen.

Det er livet som går sin gang

Og avslører skapermakt.

Der er ånd i alt liv,

Og ånd kan flytte fjell.

Vi er som et plommetre, og gir alt.

ORIGINAL poesi – 2/14 (s.33-35) * Sigve Lauvaas

K. Herredsvela: Lys over jorden

33.

SKAPES

Du er Gud.
Jeg skapes hver dag,

Skapes og skapes.

Iblant er jeg fjern,

Iblant er jeg nær.

Du ser meg, og løfter meg fram.

Jeg skapes som steiner og fjell

I ditt mektige verksted.

Mitt ufødte barn vil jeg møte igjen.

I dine hender

Formes vi til å elske.

LYSET

Lyset kommer,

Og jeg ser ditt verk.

Rynkene i ansiktet

Skremmer ikke lenger.

Trærne som vokser opp,

Og alle barn i verden

Skal få sin tid.

Vi er fanget i rommet.

Og lyset holder oss levende

Med avleggere i tusen ledd.

Lyset gir oss kraft

Til å helbrede.

Og hjertet mitt blir til liv

Gjennom ditt ord.

GNIST

Hva skal jeg med en gnist

Som aldri gir varme?
Hva skal jeg på jorden,

Uten noen å elske?

Min kropp brenner av ubrukt kraft.

Jeg tæres av alder, men ordet

Gir visdom til varig glede. 

34.

DIKT

Jeg har lagt diktningen til side

Og prøver å fylle alle tomrommene i livet.

Jeg utelukker ikke feil,

Men jeg vil ikke grave meg ned med det første.

Jeg vil debutere mens jeg ennå er ung

Og har livskraft som en ørn.

Jeg lever på minner, men glemmer ikke

Det som ligger foran, og jager mot målet.

Endelig skal jeg få ofre tiden

Til en ting jeg interesserer meg for.

Diktningen får komme i andre rekke.

Men lys må jeg ha i rommet for å overleve.

ØYNER

Dine uskyldige øyner

Holder meg våken, snakker til meg

Gjennom natten, gjør meg sterk og opprørt.

Jeg vil finne deg i denne verden

Med øyner som fester blikket på ordene

Som flyr med vinden, og leser skriften.

Øyner som forstår alle språk

Skal lose meg i havn på andre siden,

På gullkysten, der frihetsklokkene ringer.

Dine øyner skal fylle meg med kjærlighet

Og bære meg over alle fjell

Som en lysets engel, som en vårkveld i hagen.

DAGER

Dager som er fylte med frukt

Skal komme tilbake,

Og himmelen som er fylt med lys

Skal fylle min sjel

Som tørster etter kjærlighet og kraft

Fra åndens verden.

Dager skal gi rom til å møtes som gjester

Før oppbruddets time.

35.

ROP

Hvem hører når jeg roper?

Skogen kan ikke ta imot min klage.

Fjellet er lukket.

Regnet siler ned, og vinteren kommer

Med tydelige spor.

Rop i natten blir overdøvet

I glansen av stjerner.

Alt jeg roper blir til tårer og regn

Som elven tar med seg.

Og jeg er aleine igjen.

Ensomheten kveler mine rop

Fra fødselen til i dag.

Med skjelvende hjerte tar jeg imot 

Stemmen fra viddene.

Mitt rop er ekko i vinden.

DRØM

Kanskje drømmene faller ned som regn?
Jeg venter å se alt som renner inn

Som drømmer og dikt

Som skrift på veggen, som spor

Jeg kan regne med.

Kanskje kommer drømmer

Som hastige skyer og regn i dagen?

De siver ut gjennom vinduet

Og blir borte som dugg for solen,

Og jeg er igjen alene.

En drøm kan kverne flere netter

Og blusse opp som branntomter,

Så jeg våkner.

Da er jeg svett og ør, og tørster etter vann

Som en skjelvende åker.

Drømmen drikker mitt blod,

Og jeg blir mager og tørr i ansiktet.

Liljene på marken dør, og stjernene

Daler ned som regn over jorden,

Og huset mitt blir støv og aske.