 |
| Sollys på veien.Ill. |
42.
ELSKE
Hvis du elsker hele meg,
Finnes ikke lys eller skygge mer.
Hvis du elsker meg alle dager,
Så vil lykken komme til huset vårt.
Elsk ikke bare en del av meg,
Elsk alt du kan favne med kjærlighet,
Så er du et lysende speilbilde
Fra den første morgen.
VEV
Alle er vi en vev.
Tusen usynlige tråder
Forteller hvem vi er.
Vi er i denne veven
Og lyser som et bilde i rommet,
Og beveger oss med hastige skritt
Med stråler av lys.
Fargene gjør oss levende.
Vakrere blir vi aldri under solen.
Det er nå det gjelder.
Hvert minutt er dyrebar tid.
ORD
Ett ord er mer enn stemmen.
Navnet er mer enn hele verden.
Livet er som en oase for kjærlighet,
En flamme som brenner fra skapelsen
Og former oss hver dag til den vi er.
Ordet gjør oss til mennesker.
Og vi snakker på mange språk.
Ett ord er mer enn tusen år i luksus.
Det er med ordene vi erobrer verden
Og kjenner at vi lever for hverandre.
43.
HEI
Hei, her er jeg når natten kommer
I eplehagen din.
Her vil jeg danse i morgensol
Og være vennen din.
Hei alle mennesker, hele jorden,
Nå er jeg på tur igjen.
Jeg skal erobre et fjellparti
Med utsikt til vennen min.
EPLEHAGEN
Jeg lever i eplehagen
Og tenker på kjærlighet:
At en gang må du komme tilbake,
Og jeg skal være der.
Du og jeg er venner fra skapelsen,
Og begge har lauv som spirer
Og lyser som modne epler
I hagen din, og min.
LYS
Brenn lys for de levende,
Gi blomster til alle dager.
Hvert sekund er en lykke i livet
Som aldri kommer tilbake.
Du er et lys, et hjerte
Som banker god dag, og farvel.
Ta vare på gode minner
Og lev før det blir kveld.
Lev mens du er rørig i kropp og sjel
Og kan reise med lys i staken
Sitt ikke fast i stolen din
Som et gammelt fjell,
Men lys for hele verden i dag
Mens du ennå er vaken.
44.
VEIEN
Jeg har en vei å gå,
En bro å komme over.
Rommet mitt må fylles opp
Så jeg kan være trygg
De neste hundre år.
Jeg spiller i orkester,
Og flere er på lag.
Jeg øver for meg selv i smug
Og lærer litt av hvert,
Men veien må jeg gå.
Alene må jeg gå i myr
Og over høye fjell.
Mitt ansikt stivner snart
I kulde, frost fra nord, Sibir.
Men målet er å komme hjem.
Jeg går mitt liv, min vei
Under skiftende skyer.
Tiden driver min ømme kropp
Som en rømling fra alt,
Som en fugl på flykt.
Jeg går over vidder og pass
Og lærer å tåle motbør.
Men vandringen gjør meg svak
Og øynene svikter i høyden.
Jeg puster for livet nå.
Veien går over fossestryk,
Og jeg er alene, en munk.
Jeg prøver å berge min sjel,
Og våkner når dørene åpnes
Og noen smiler til meg.
VARME
Smil er som varme i peisen,
Som gnist i en døende brann.
Jeg fanger smil i verden. Det luner
Mitt hus, mitt hjem. Alle som vil kan
smile.
Smil skaper strømmer av kjærlighet
Som smelter vinter til vår
I ditt islagt hjerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar