ORIGINAL poesi – 2/14 (s.36-38) * Sigve Lauvaas

K.Herredsvela. Bli Synlig

36.

SYNLIG

Synlig på nett.

Gud hvor synlig jeg skal bli.

Jeg skal bruke tid og krefter

Til å lyse, være synlig

For de mange som jeg treffer.

Noen treffer kanskje deg.

Lys med øyner, ører, navle.

Si at også du er en av dem

Som trenger noen.

Selg ditt hjerte for et navn.

Gi din tid, og alt du eier.

Selg din båt, din hytte, biler.

Alt du trenger

Er å være den du er.

Synlig, synlig. Gi tid til andre

Som en venn,

Og kanskje treffer du den rette

På din vei fra A til Å?

Alle trenger noen. Og du vet

At noen går forbi og tenker:

Kanskje noen banker på?

Velkommen inn.

Du kommer synlig,

Og ditt ansikt er så fint og flott.

Jeg elsker alle mennesker

Med et hjerte av gull.

Du er synlig,

Og kanskje kommer du i kveld?

VAKKER

Du er den vakreste her i verden.

Og når alt forgår er du igjen

Som et minne, en blomst, et speil.

Du er synlig gjennom alt. Du var, er og blir.

Jeg er forelsket i din kropp. Ditt ansikt

Gjør meg ellevill og glad. Du er vakker.

Med melkehvite tenner lyser du,

Og er synlig over hele verden.

37.

REIS

Nå synger vinden i lyktestolpen,

Nå reiser lauvet i lund og li.

Og vintersnøen har lagt sin kappe

På Galdhøpiggen og Glitretind.

Igjen står trærne. De er så nakne.

Og alle menneskene pakkes inn.

Og frosten kommer med lysestake

På himmelhvelvet, og nordavind.

Og noen reiser, og noen kommer,

Og lyktestolpen skal vise vei.

Vi har en uro når lauvet faller.

Snart reiser alle for fulle seil.

BARN

Vi må ikke glemme barnet,

Men løfte det fram i lyset,

Kle det med ull og silke

Og gi det et bibelsk navn.

Det bor en gåte i barnet

Som ingen helt blir klok på.

Men tiden vil vise alle

At barnet er helt originalt.

Du kom med den nakne kroppen,

Et barn fra den hellige byen.

Jeg vasket deg ømt, og kysset

Din panne og dine hender.

Alt var som et helt orkester.

Du vekket mitt blod. Jeg roper:
Nå kommer min Gud i barnet

Og jeg er en knopp i skogen,

Et frø i den store verden.

Jeg lever i overflod.

38.

ROP

Jeg skjelver, roper i vinden.

Jeg ser en perle som lyser.

I skogen er tusen stjerner,

Blomster på alle kanter.

Jeg ser at du kommer. Jeg roper

Navnet med alle strenger.

Jeg skjelver og gir deg kappen.

Jeg fryser, og du er naken.

Slik kom du opp av vannet,

Og livet favnet ømt ditt hjerte.

Nå lyser alle grønne trær.

Og du er navnet jeg roper.

LYSET

Ta med deg lyset.

Ta med deg alt lys du makter å bære

Inn i huset, i stuen, i alle rom.

Og favn dette lyset med hjerte og sjel.

Så vil lyset vare evig

Og du vil kunne gå ut og inn

Som Ester og David,

Rakel og Salomo.

PLOMMETRE

Nå er plommetreet ferdig.

Tusen plommer har sett lyset,

Og lauvet faller av.

Sevjen renner ned i roten

Og blir der til neste vår.

Hvert plommetre er som en mor

Som gir av seg selv tusen gaver,

Og venter ingenting igjen.

Det er livet som går sin gang

Og avslører skapermakt.

Der er ånd i alt liv,

Og ånd kan flytte fjell.

Vi er som et plommetre, og gir alt.