ORIGINAL poesi – 2/14 (s.14-16) * Sigve Lauvaas

Ill.-foto

14.

SOM JER ER

Du bant meg til en karrig jord

Og lot meg trø i tørre spor.

Med makt ble alt jeg var, en vei

Som førte frem til deg, til deg

Som gav meg dette livet.

Jeg er og var, og blir en flekk

I maleriet ditt.

Du kjenner fargene og alt

Som hører til, din form

For måne, sol er gitt.

Nå er det meg det gjelder.

Du bant meg til en jobb, et liv,

Og førte meg på store skip.

Med bølger ble jeg dratt mot land.

Her lever jeg med hud og hår,

Og følger dagene som går

Og kommer helt alene.

SNØ

De skraper snø,

Og isen går.

Mitt åndedrett er ungt.

Jeg føler lyset tar i meg

Som snø og is. Det rører meg

At verden er så fattig nå

At jeg må fryse, rangle rundt

Og være prisgitt været.                                                   

Så ensom, alt er bare snø.

Jeg kjenner kulde,

Iskrystaller blinker vei

Og barnebarn vil more seg.

De springer hjul i snøen.

En slekt, en kjenning måker snø,

Og veien skrapes, livet går,

Det suser kaldt i drev og fokk.

En ensom svane pakkes inn

Som smørbrød til en herlig fest

Med istapper fra taket.

15.

NATTEN

Natten kommer ikke alene,

Navn jeg kjenner møter opp

I drømmer, savn blir hvisket ut,

Og alle går til dekket bord.

De gleder seg til natten kommer.

Seilene som følger drømmen

Drar meg med til havs, til øyer.

Land som våkner, nattebrisen,

Feier gater, torg og streder,

Hele natten, vevd i farger.

Før de andre, født til lyset,

Kjennes duft fra bakeri og blomster

Overalt i Kongebyen,

Der jeg vandrer helt alene

Under nattens gull og glimmer.

FLAGG

Vårt flagg er en signatur

Vi selv kan skrive år for år.

Vi skriver navnet, beveger oss

I lys og mørke, kommer frem

Med ansiktet, vårt eget jeg,

En fødsel fra i går.

Vårt flagg, urokkelig som norske fjell,

Det vaier fritt i dag, en festning.

Ordet bølger nå,

Og klokkene vil ringe ut

Mens barna synger, store, små.

Igjennom natt og dag. Et kor

Skal høres over hele jord:

Det norske flagg med korset på

Forteller sitt om hellig grunn

Og tidevann.

16.

ROM

Du har et rom,

Du eier noe her,

Et festningsverk, en mur med tak,

En himmel med blomsterbed,

En hage, paradis

Med frukt og bær.

Jeg elsker dette rommet.

Du er her:

Et smykkeskrin, et minne

Fra en svunnet tid.

Du kom og gikk.

Du har et rom, et sted på jord

Med åndedrett av år

Med lys og varme, smil.

Du var så nær, en drøm

Som aldri kom igjen.

Du var et barn, et underverk

Som vi fikk låne,

Et klokkespill fra engler,

Et rom med kraft,

Et skip som søker havn.

Jeg går om bord

Og møter deg en dag,

Forfremmelse til evighet

Og paradis med klokkeklang.

SJEL

Min sjel skrives

Hver dag på jord.

Det males farger i min sjel.

Et øye ser. Jeg lytter, kjenner

Varme hender, ord

Som fyller sjel og sinn,

Et hjem med legedom og fred.

Jeg ber om kraft.

Min sjel er endeløs som havet,

Åpen som en bok

For lyset ditt, for gleden

Å kjenne navnet.