ORIGINAL poesi – 2/14 (s.21-23) * Sigve Lauvaas

Liten foss-Ill.

21.

VAKKER

Jeg følger den vakre til porten.

For meg er hun sterk, et lys,

Et bilde på kjærligheten,

En plante fra paradis.

Jeg samler urter i hagen

Og dekker et vakkert bord.

Hun følger meg med sine øyner

Og er som en far og mor.

Og vakkert bærer hun barnet.

Små lys gir en gammel håp.

Vakker er denne rose

Som gir av seg selv en dåp.

DAGER

Dager med lys i Nordland,

Minner fra den gang

På Hammerøya.

Alt er vevd til et minneteppe

Som lyser i hundre år.

Dager langs kysten, på Senja,

I buss over vidder og fjell.

En reise i Susendalen

Gav mersmak til mer av Norge

På tvers og på langs.

Dager med dørene åpne,

Med fred over hele jord,

Gir næring til gamle og unge,

Og lys til en spenstig vår

Med latter og barnelek.

BÆR MEG

Bær meg frem til min hage,

Over terskelen. Bær minner om de døde

Fra rom til rom. Fra fødselen

Er ingen ordløs. Mitt ansikt lyser mildt.

Bær meg hjem til min barndoms dal. 

Bær meg hjem. 

22. 

JER ER

Jeg er mitt navn,

En dikter, gåtefull og varm.

Mitt blod gjør underverk.

Med kraftfull strek

Jeg fører alle tanker frem.

Det er en lek med ord, en drøm

Å kunne si - her er jeg.

Verden plager.

Navnet mitt er ikke kjent.

Jeg går i mørke ganger,

Under høye tak

Og rekker ikke frem med ord,

For alle sover nå,

Og jeg er blind. Jeg ser,

Men ikke alt er kjærlighet

Som bærer liv og lys.

Min vei er bratt.

Javel. Jeg er udødelig.

Men ingen vet når hjulet stopper.

Ordene skal ut til folk,

Med bilder, skjerm av barn

Som kommer til sin rett

Og vokser opp fra speil til speil

Til høye hus.

Her møter jeg meg selv

I tårnet ditt.

Jeg streifer rundt det skrevne ord

Til ånden gir meg stemplet sitt,

Og jeg er fri og glad.

Nå er jeg bare din.

En port er åpen for alle nå.

Og jeg går inn med navnet mitt,

Jerusalem, Jerusalem.

23.

BLÅKOPI

Jeg er ingen blåkopi,

Ingen solnedgang.

Bratt går kurven over jorden.

Havet bølger.

Jeg venter for å se bak alle fjell.

Snart kommer den ene,

Og jeg blir helt betatt, det flammer

I mitt bryst. En kveld er vakker.
Dette er nok mer.

Jeg raster på min vandring,

Ryggsekken er tømt.

Jeg hviler under eiketrær.

Parfymen kjennes pirrende.

I morgen er det søndag visst?

Jeg er ingen blåkopi,

Men helt original med pusterom.

Jeg trives best i gamle klær,

Og elsker havet, landskapet

Som strekker seg som gamle folk.

Jeg speiler meg i alle vann,

Og svinger rundt med hud og hår.

Jeg elsker dette fedreland.

Når snøen smelter er det vår

Og fuglesang, en bølgekraft av liv.

Og jeg er alene nå.

Jeg kjemper med meg selv

Og skriver dikt. En nattergal

Er gjesten min.

KOM HIT

Ja, kom hit. Hun kommer nå.

Kom hit med alt. Ditt myke hår er gull.

Hun ser mitt ansikt. Jeg er ganske ung.

Kom til min postkasse og skriv.

Ditt navn skal bli en bok, et dikt

Om forvandlingen. Jeg ser

En knipling blomster i håret ditt.

Og du er ganske nær. 

Du favner meg.