ORIGINAL poesi – 2/14 (s.30-32) * Sigve Lauvaas

A.G.Ill.

S.L.Ill.

K.H.Ill.

30.

LANDSKAP

Landskapet rundt oss

Er en del av vårt indre,

Det er pulsen i våre årer

Som slekten, som arven.

Landskapet med sine rom

Hjelper oss å sortere,

Så vi kan stirre fritt

Gjennom mange hundreår.

Den rå naturen forteller,

Og vi prøver å følge med

Som gutter og jenter i puberteten,

Som lauvskog og bartre

En solvakker vårkveld ved havet.

Landskapet siger inn i oss,

Og eser som en gjærdeig

Med kjærlighetens symfoniorkester

Som speil og skrifttegn

I alt vi ser og hører i livet.

Landskapet former oss til seg.

Vi blir helleristninger og lys i fjellet,

Vi blir nye ansikter på jorden,

Og beveger oss under sol og måne

Som et speilbilde av Gud.

ELV

Det som renner ut av elven

Blir aldri hav,

Og havet blir aldri elv.

Men vannet fra skyene forteller om livet

Gjennom mange ledd.

Det renner ut i våre årer

Til nye generasjoner,

Der vi bare er tilskuere.

Elven går gjennom folkemassene

På sin evige vandring,

Til elven og havet er tørket ut,

Og alle båtene er kommet på land.

31.

ARMER

Elven har lange armer.

Vi ser konturene i landskapet.

Med oljelamper fra havet lyser det

Over hele jorden.

Lange armer strekker seg ut

Og tar i oss hver dag vi vasker ansiktet.

Elsker du meg, spør vannet,

Og kryper over hele kroppen.

Armer kler oss med kjærlighet,

Og gir oss vinger når tiden er kommet

Og høsten har tørket graset

Og kinnet venter englekyss.

DU

Du er den som kjenner oss best.

Du gir oss natt og dag,

Og en vei ut av livet.

Det er en nådegave å få se veien

Til en ny utgang,

En kropp som vokser videre.

Du øver oss i et nytt språk,

Som heter kjærlighet, og gir oss vinger

Så vi kan fly ved ordet.

Du reiser oss opp fra graven

Og gir oss en ny kropp som lyser,

Og er som en vulkan.

Med myke armer favner du dine.

Og alle fødes på ny i ånd og sannhet

Til greiner i livets tre.

TAVLE

Vi er en tavle, hvor du skriver navnet i gull.

Vårt hjerte blir en katedral for himmelsk lovsang.

Din kjærlighet fyller rommet med lys og varme.

32.

STILLE

Stille, stille.
Jorden er så stille nå.

Alle sover visst,

Og jorden sover.

Stille går vi ut i verden

Og brenner bål.

Vi lyser stille

Som en umistelig sol.

Stille er alt rundt kirken nå.

Alle hjulspor er visket ut.

Og snøen har lagt seg

Tung og våt.

Stille hjerter

Har mer å gi enn du tror.

Noen forvandler verden

Gjennom ditt ord.

LYTT

Lytt til den gryende dagen.

Stjernene er stille.

De synger i kor.

Og jeg har nesten ikke tid å lytte.

Stille er de endeløse netter

Som flytter lys

Til andre siden av havet.

Der går et endeløst tog av barn

På veien til Jerusalem.

Lytt til stemmer i vinden,

Og hør vårens glade latter.

Menneskenes veier er uendelige,

Som havet, men et sted finnes du

Som gjør alt nytt.

Lytt til hjertene som kommer nær

Når du sover,

Og tell alle dager med glede

Før den siste dagen.