LYSET KOMMER NÅ poesi -1/14(s.17-19)*Sigve Lauvaas

Sollys-Ill.

17.

KVELD

Det kvelder på himmelen

Og lysene skrues av.

Det hvisker i lauv og lyng

At snart er det natt.

Det driver en skoddebank

Over dalen nå.

Men snart er det lyst igjen

Og himmelen er blå.

Litt gråvær i luften,

Litt venting og morgensang.

Våren er nær mitt bryst,

Og det er sollys dag.

Kvelden er stillhet, fred,

Høyt i min himmelborg.

Her kan jeg skue ned

Som stjerner i hopetal.

Høsten gir storm mot nord.

Snøkav fra kveld til kveld.

Vinteren bærer oss

Over den trange fjord.

Så kommer lys med lauv,

Kvelden er varm og blid.

Naturen er all min sang

Livet er vårt eventyr. 

STILLE

Det stiger en røst i fjellet,

Og byen ruller sin gang.

Gater er kostet for søndagsvær

Og fuglene er så stille.

Lengselen banker i hjertet mitt

Og spør etter noen der ute.

Og lyset skjuler sitt ansikt bak

Horisonten som speiler havet.

Der sitter en hellig bestemor

Og venter i stille netter.

Og himmelen er åpen.

18.

NYTT LAND

Et nytt land i sikte.

En avskjed og en drøm.

Det ringer nå i bjeller.

Jeg flyr med sang.

På hvite vinger flyr jeg.

Jeg flyr fra speil til speil.

Og jorden er min bolig

Så lenge jeg er her.

Et annet land i sikte.

En bro er brettet ut

Der livets frie fugler

Kan søke trøst og tilflukt.

Himmelen og havet

Er festet til en sol.

Så lenge vi skal vandre

Jeg flyr mot evighet.

I dette nye landet

Som åpner mine øyner.

Her ser jeg Gud og Lammet.

Og engler synger der.

TIDEN

Tiden kan ikke stoppes,

Men tiden kan stoppe oss.

Som vår, høst og vinter

Kommer sommeren med tiden,

Som rusler rundt og tar i oss.

Den lyse natten, den mørke kvelden.

Her er tiden skjult.

Og ingen av oss kan glemme

Når vi er født, selv om ingen kan huske

Når tiden kom inn,

Eller når den renner ut.

Det er livet som beveger oss

I tidens ekko,

I tusen lysår, en gyllen vei for alle

Med et annet land i sikte.

19.

LYSET KOMMER

Når himmelen begynner å lyse

Kommer livet mitt tilbake.

Hvert øyeblikk kommer livet tilbake

Med begynnelsen.

Det var i begynnelsen en vegg av lys

Som åpnet natten til dag,

Og gav oss sine vinger

Så vi kunne fly fritt i rommet.

Når lyset kommer, løfter jeg armene,

Og mørket må reise

Som en gammel skute i nattesvart,

I avgrunnens gap.

Lyset kommer gjennomsynlig

Og legger seg over min pute.

Den klapper meg over kinnet

Og løfter mine tynne armer.

Natten sitt lys henger som moden frukt

Høyt over alle kupler.

Det lyset vil alle smake

Og tøyer seg etter kraften.

Navnet blir født i lyset,

Som troner i sol og måne fra begynnelsen.

Her skal vi finne ordet

Som er nøkkelen til porten og livet.

FJELL

Fjellet har ingen latter.

Men lyset kan smelte vårt hjerte.

Fjellet kan ikke åpne sin buk,

Men lyset gir oss livet.

Vi kan ikke åpne en grav

Fjellet holder tilbake.

Men vi kan synge med solen,

Som gir landskapet nye krefter.