LYSET KOMMER NÅ poesi-1/14(s.20-23)*Sigve Lauvaas

20.

MITT BÅL

Mitt bål skal brenne.

En ny dag skal komme.

Landskapet skal strekke seg ut

Til en frodig vår.

Elven som flyter forbi

Skal komme igjen og igjen.

Som ord fra en utømmelig base

Skal elven flyte fra kilden.

Aldri skal bålet miste sin glød,

Og lyset skal skinne evig.

Høyt kan jeg heve min nakke i dag

Og synge med lys i håret.

Jeg vil speile meg i dine vinger.

I lyset skal alt få mening.

Der finner jeg ro for sjelen

Som bærer meg over grensen.

HIMMEL

Himmelen bøyer seg ned i kveld

Og kysser min hånd, mitt hode.

I lyset følger en rolig vind

Som kommer med kraft og styrke.

Som pust fra en himmel, som ånd fra Gud,

Løftes jeg bort i skyer.

Jeg svever, og seiler mot grenseland,

Mens englene banker på ruten.

Himmelen bøyer seg ned til mitt hus

Og taler i alle rom.

Jeg er en utvalgt som slipper inn

Når himmelen kysser barnet med lys

Som stråler fra himmeltreet.

En natt skal himmelen skinne klart

Som i sommerens glade dager.

Vi er i båten, på himmelhav, -

Som seiler når vandringen er slutt

Og engelen roper navnet.

21.

ORD

Dette er mine nye ord.

De er hard tømmer til lys og varme.

Om ordene mine ødelegger hele verden,

Vil jeg likevel ha lyset igjen

Som er festet til himmelbunnen.

Jeg vil nagle mine ord til trærne,

Til bilder av hus og høye fjell.

Det er en god ting å bære på minner.

Det letter byrden, og lyser veien

Som en stjernebunt fra Gud.

Jeg tror på sannheten,

Selv om sorgen gjør meg blind

Og vekker hat.

Min kropp er unaturlig, unik som andre

Som er velsignet med liv og sjel.

Fra alle verdenshjørner kommer inntrykk,

Og jeg er beæret med tusen tanker

Som bearbeider flommen av ord,

Ideer som staker ut kursen dag for dag

Som en brennende pil.

Den brennende kvist lyser, tømmeret tar fyr

Og holder varme i kroppen.

Jeg er ikke død, og dagen vil komme igjen

Som en søken etter ord.

Lyset vil vandre evig, og danse på hvite vinger

Som ord fra engler.

BYEN

De gylne gater som ble strakt ut av månen,

Gir høst av mennesker,

Og forteller fra begynnelsen.

Alt liv er spredd

Og må finne sammen.

Da lyser tårnet som tusen stjerner

Og vi kan se Jerusalem.

22. 

SANG

Menneskene synger, all naturen synger.

Korset synger fra sin høyde.

Det er sang i alle hus en dag.

Noen smiler, andre gråter.

Månen lyser, solen renner ut i havet

Det er sang når det er kveld.

Sangen henter deg ved grinden.

Du skal være med i koret.

Fjellet synger over alle, fjernt.

Det stiger som et tårn i nattesvart.

Syng fra hus og hytter sammen.

Skriv om været, syng med skogen.

Sangen er en mystisk stemme

Som kan løfte lys i mørket.

Menneskene synger livet.

Landskapet vil forme oss med sang,

Og trykker ansiktet mot speilet.

Se, vi fødes nå i tiden,

Festes til et hellig tre

Som sprer seg over hele jorden

Med sitt løfte, og sitt lys,

Et ekteskap om kjærlighet.

Det største budet i vår hjertebunn

Skal være sangen din i alle år

Som ekko fra Jerusalem.

EN GANG

En gang var et brev en gave,

Et eget liv med drømmer, håp.

Og foreldrene fortalte om sine liv

Som rekved på det store hav.

En gang kan vi lese ord fra en svunnet tid.

Alt blir nytt i et gammelt brev, et lys blir tent.

I dypet festes erindringen, en svanesang

Om dette forunderlige møte mellom to.

Og alle venner som ble borte på veien.

Det var en gang.

23.

BEVEGELSER

Vi beveger oss sakte på jorden.

Vi følger lyset dag for dag.

Havet stiger og synker.

Vi ledes i lys og tid i sakte rytme,

Som fra en gammel LP.

Vi erobrer verden på veien.

Vi beveger oss med kunnskaper

Som ikke holder mål.

Bare visdommen i ordet

Kan lyse veien frem.

Vi beveger oss som blomster,

Strekker oss etter lys og varme.

Holder om hverandre som barn,

Og søker lykken i forgjengelige ting,

Før lyset kommer for fullt

Og gir oss svar på alt.

DITT HUS

Vi omstiller oss,

Og bæres av vinden.

Vi ammer dagens inntrykk

Og går fornuftig fra punkt til punkt,

Til ære for våre nærmeste.

Vi støvsuger jorden for gleder

Og legger hindringene bak oss.

Vi bygger hus etter omstendighetene

Og søker lyset, som det hellige

Som bærer oss gjennom livet.

Og vi skal ikke glemme vår neste,

Far og mor, barn og venner.

Huset er åpent for alle

Og bordet er dekket med frukt

Fra høstens åker.

Ditt hus flyter over av kjærlighet,

Og vi kan få smake.

Tiden her er et sekund av evigheten.

Å leve nær deg, før vi kan kysse den nye jord

Er et privilegium.

I ditt evige lys er vi dine barn.